Kroken på døra for papiravisene?

Jeg leste i ettermiddag Heidi Nordby Lundes (også kjent som VamPus) kronikk om papiravisenes død. Jeg synes hun hadde mange gode poenger, og gode poenger hadde også Christoph Schmitz i sin kommentar. Dette fenomenet er ikke nytt. Opp gjennom mediehistorien er det flere eksempler på institusjoner som har måttet tilpasse seg nye og banebrytende medier.

 Da fjernsynet gjorde sitt inntog på 50-tallet var det flere som spådde radioens død. Dette mediet tilpasset seg imidlertid det nye mediet og viste at det var plass til et nytt medium som konkurrerte om det samme publikummet. Det var ikke bare radioen som merket fjernsynets inntog. Også filmindustrien tapte store inntekter da fjernsynet kom. Men både radioen og filmindustrien overlevde ved å legge om strukturen og heller konkurrere i andre segmenter. Selv om både radio og film hadde sine gullaldre før fjernsynets inntog, er de jo i høyeste grad aktive medier den dag i dag.

Nå står avisbransjen ovenfor sin største utfordring. Folk vil heller lese nyhetene gratis på nett, der oppdateringer kommer fortløpende og lenking mellom nyheter og sosiale nettsamfunn spiller en sentral rolle i formidlingen. Jeg tror at papiravisenes dager ikke er talte helt ennå, men de må slutte å sloss mot nettavisene og heller se på hvilke muligheter de har. På samme måte som radioen og filmindustrien overlevde ved å omstille seg tror jeg også papiravisene har en mulighet til å overleve i dagens mediesamfunn.

Gratis streaming av musikk - slutten på ulovlig nedlasting av musikk?

Jeg leser på dagbladet.no om ulovlig fildeling av musikk. Tjenester som Spotify og norske Wimp får mye mediedekning om dagen. Ulovlig fildeling har vært musikk- og filmbransjens store hodepine i flere år. Når brukere stort sett helt anonymt kan skaffe seg opphavsbeskyttet materiale helt gratis blir det vanskelig for musikkbransjen å tjene penger, og det blir enda vanskeligere for blant annet artister å tjene penger på musikken sin. På denne måten er ulovlig fildeling en ond sirkel. Når artistene ikke tjener penger på det de gjør blir de tvunget til å skaffe seg inntekt på andre måter for å overleve, og dette fører til at musikken forsvinner. Det er ikke bare rike artister som det blir stjålet fra, ulovlig fildeling rammer alle som tilbyr noe som andre vil ha.

Løsningen på problemet er kanskje tjenester som Spotify og Wimp. Selv bruker jeg Spotify daglig, og synes tjenesten fungerer utmerket. Man søker på den artisen/sangen/albumet/plateselskapet man vil høre på, og hvis musikken ligger i databasen, så kan man bare trykke play og så er man i gang. Minuset er at man er avhengig av å være tilkoblet internett for å bruke tjenesten, og at det ikke utvalget av musikk er litt begrenset, man finner ikke nødvendigvis all musikken man ønsker. Disse programmene samarbeider med musikkbransjen, slik at de betaler en viss sum for å kunne tilby brukerne sine musikken som distribueres gjennom plateselskapene.

Personlig har jeg en gratiskonto på Spotify. Her kommer problematikken som jeg nevnte over opp igjen. Hvorfor betale for noe man kan få gratis? Man må høre en reklamesnutt i ny og ne, men ikke så ofte at det er irriterende. Problemet for slike tjenester oppstår når folk bare ønsker gratisversjoner av brukerkontoene. Spotify sliter med å tjene penger på sitt program fordi de fleste brukerne ikke oppgraderer til "Premiumkonto" som gir brukeren tilgang til musikk uten reklameavbrudd. 

Det er positivt å se at antall piratkopieringer går ned, men så lenge programmene ikke tjener penger til å nok til å  overleve er det kanskje ikke den beste løsningen alikevel? Et program som Spotify er enkelt å bruke og man får tilgang til musikken øyeblikkelig. Ved ulovlig nedlasting må sangene lastes ned, og avhengig av båndbredde vil dette ta lengre tid enn ved å streame musikken. På den andre siden får du et eksemplar du kan legge over på Ipoden eller telefonen.

Det er fint å se at denne utviklingen går i riktig retning, men dette er avhengig av at programmene som tilbyr alternativene er gode nok og fungerer. Når man ser hvor mye Spotify sliter med økonomien kan man kanskje stille spørsmål om dette er den beste løsningen. Det fungerer iallefall enn så lenge.

Et steg i riktig retning for filmindustrien?

Jeg leste på dagbladet.no at Norge blir det første landet i verden hvor samtlige kinoer er digitaliserte. Ved å digitalisere kinoene vil man få muligheten til å sende 3D-filmer i alle kinoer i Norge, og man vil også kunne sende kinofilmer flere steder samtidig, enn det som er mulig i dag. Det er vanskelig for en liten bygdekino å tjene penger filmene de får allerede har blitt sendt i storbyene i flere uker, og harddisken som de må bruker er slitte etter intensiv bruk hos andre kinoer.

Hvordan man skal distribuere disse filmene rundt til kinoene er et problem som må løses. Jeg synes forslaget med bittorent er en god idé, selv om det kreves tillit mellom brukerne som da får tilgang til kinofilmene. Et annet problem er båndbredde, slike filmer vil kreve mye av internettkapasiteten mellom kinoene.Bittorent er for de aller fleste kjent som teknologien som blant annet "The Pirate bay" benytter seg av. Selve teknologien i seg selv er ikke ulovlig. Fildeling er ikke forbudt, det er bare forbudt å dele opphavsbeskyttet materiale uten opphavsmannens samtykke.

Jeg tror at dette kan være et steg i riktig retning for filmindustrien som sliter voldsomt med piratkopiering og ulovlig spredning og nedlastning av filmer. Ved å tilby filmer som gir en helt annen opplevelse på kino vil flere igjen gå på kino for å få den beste filmopplevelsen. En annen fordel er at det blir billigere å distribuere filmer. Digitale kopier blir ikke dårligere av å bli kopiert, og derfor beholdes kvaliteten uavhengig av hvor mange eksemplar som blir kopiert. Det at distribusjonskostnadene går ned er også positivt, ettersom mindre filmselskaper kan få råd til å vise filmene sine på kino. Litt mindre "mainstream" Hollywoodfilm og litt mer kunst-og alternativ film kan være positivt for filmkulturen.

Det at Norge er ledende på området digital kino synes jeg er veldig positivt. Norge er en liten filmnasjon og fordelene ved digitale kinoer er mange. Vi får bare håpe at kinoprisene ikke fyker i været av den grunn.

"Nettpresidenten" - Ett skritt tilbake?

 I dag leste jeg en artikkel på dagbladet.no om "nettpresidenten" Barack Obama. Presidentvalget i 2008 var det definitive gjennombrudd for bruk av internett og sosiale medier i en valgkamp, og begge kandidatene brukte dette virkemiddelet i sine presidentkampanjer.

Det er ikke første gang en president har brukt en mediekanal til å vinne det amerikanske folks hjerter. Franklin D. Roosevelt gjorde det med sine fireside chats på radio, og Ronald Reagan gjorde det med sine fjernsynstaler. På lik linje som at fjernsynet ikke var et nytt medium når Reagan ble president, var heller ikke weben ny når Obama ble valgt (i år er det 20 år siden Tim Berners-Lee oppfant WWW).

Reagan blir ofte kalt "the great communicator" på bakgrunn av sine gode retoriske egenskaper. Men det var først og fremst da han tok i bruk fjernsynet som et audiovisuelt virkemiddel under talene sine at han ble så enormt populær. I sin første innsettelsestale i 1981 (talen kan sees her) filmes de nasjonale monumentene i Washington D.C samtidig som Reagan snakker om de gamle presidentene som bygget landet. På denne måten får Reagan en annerledes kontakt med sitt publikum og fremstår som mer troverdig.

På mange måter ligner Barack Obama på Ronald Reagan. Han er også retorisk begavet og kommuniserer med folket på en måte som få presidenter har gjort før han. Barack Obama har skjønt at internett og sosiale medier er en ny og effektiv måte å nå ut til folket på. Men hvorfor velger han da å ha mindre fokus på dette etter at han ble president?

Hvis han ønsker å forbli "nettpresidenten" må han opprettholde fokus på internett og sosiale medier, og ikke ta ett skritt tilbake.

Hvem vinner iPhonekrigen - Telenor eller Netcom?

I morgen starter Telenor å selge iPhone til sine kunder. Etter å ha valgt å legge seg på omtrent samme prisnivå som rivalen Netcom, har Netcom valgt å senke prisene på sine fra i morgen. Neppe tilfeldig at de senker prisene samtidig som Telenor lanserer sitt alternativ. Spørsmålet er om markedet for iPhone snart er mettet. De som har hatt lyst på iPhone og som ikke ville bytte abonnement til Netcom har hatt muligheten til å kjøpe en iPhone, si opp abonnementet og kjøpe seg ut av avtalen. Så spørsmålet er om ikke Telenor er litt sent ute med å tilby telefonen. Både Netcom og Telenor selger telefonen med et eget abonnement tilpasset telefonen, og det er fortsatt ikke mulig å kjøpe telefonen uten abonnement.

Hvis man går for det dyreste abonnementet er årsprisen på telefon og abonnementet utrolig høyt i forhold til andre telefoner på markedet, og uansett hvilket abonnement man velger blir man nødt til å betale alt fra 349 til 1099 i fast månedspris. En ting er sikkert, det koster å eie en iPhone. Men den prisen er tydeligvis mange villige til å betale, for så langt har iPhone hatt en eventyrlig salgssuksess her i Norge. Uoffisielle tall sier at det er solgt nærmere 50 tusen eksemplarer av iPhone 3g.

Les mer om salgstall, Netcoms nye priser og telenors salg av iPhone.

Et evig liv på internett?

Mens jeg satt på facebook og surfet i går, ble jeg minnet på et tema som jeg har tenkt litt på. I kolonnen til venstre kommer det opp personer som man er venn med, og i går dukket det opp en gammel venn med bilde og navn. Hvis man trykker på navnet eller bilde, kommer man inn på personens profil hvor man kan lese på veggen hans, se bilder og videoer og man kan lese kommentarer som er skrevet. Det spesielle er at denne personen mistet livet i en ulykke i fjor, men profilen hans på facebook er ikke blitt slettet. På denne måten føles det nesten at han fortsatt er blant oss, han har etterlatt seg et digitalt spor.

Det er ikke mange år siden slike sosiale nettsamfunn som facebook ikke var like utbredt som det er i dag. Flere og flere skaffer seg en konto på ulike nettsamfunn hvor man lager en personlig side som venner og bekjente kan besøke for å holde seg oppdatert på hva vennene deres gjør. Når man registrerer seg som bruker på facebook sier man samtidig fra seg opphavsretten på materiale som legges ut, og på den måten er det facebook som eier rettighetene til det du publiserer, legger ut av bilder, videoer og annet materiale. Hvis en bruker dør, forbeholder facebook seg rettighetene til å opprettholde siden i et visst tidsrom. Facebook må først få beskjed om at personen er død, før dette trer i kraft:

 "When we are notified that a user has died, we will generally, but are not obligated to, keep the user's account active under a special memorialized status for a period of time determined by us to allow other users to post and view comments. (sitatet er hentet fra http://www.facebook.com/terms.php, sist oppdatert 12 februar 2009)

Dette vil si at det er facebook som bestemmer hvor lenge kontoen til en avdød bruker vil være tilgjengelig. Jeg diskuterte dette temaet med læreren min i rettsinformatikk, professor Olav Torund. Han mente at det folk vil legge igjen flere og flere digitale spor på nettet, og det vil bli vanskeligere å fjerne spor når personer dør, ettersom man ofte har flere kontoer på ulike nettsamfunn. Personlig setter seg pris på å kunne besøke siden til min avdøde venn, og det vil bli rart når jeg en dag oppdager at facebook har valgt å fjerne profilen hans. I mellomtiden lever han et evig liv på internett.

(ønsker du å lese mer om rettighetene dine på facebook, ta en titt på dinsides artikkel om saken: http://www.dinside.no/493992/og-dette-skrev-du-under-paa" )

Min blogg

Da har jeg også kastet meg på bloggetrenden! På denne siden vil jeg blogge om ting som skjer, teknologi og media og alt annet som opptar og interesserer meg og kanskje også dere som leser bloggen min.
Les mer i arkivet » Juli 2009 » April 2009 » Mars 2009
hits