Kroken p dra for papiravisene?

Jeg leste i ettermiddag Heidi Nordby Lundes (ogs kjent som VamPus) kronikk om papiravisenes dd. Jeg synes hun hadde mange gode poenger, og gode poenger hadde ogs Christoph Schmitz i sin kommentar. Dette fenomenet er ikke nytt. Opp gjennom mediehistorien er det flere eksempler p institusjoner som har mttet tilpasse seg nye og banebrytende medier.

Da fjernsynet gjorde sitt inntog p 50-tallet var det flere som spdde radioens dd. Dette mediet tilpasset seg imidlertid det nye mediet og viste at det var plass til et nytt medium som konkurrerte om det samme publikummet. Det var ikke bare radioen som merket fjernsynets inntog. Ogs filmindustrien tapte store inntekter da fjernsynet kom. Men bde radioen og filmindustrien overlevde ved legge om strukturen og heller konkurrere i andre segmenter. Selv om bde radio og film hadde sine gullaldre fr fjernsynets inntog, er de jo i hyeste grad aktive medier den dag i dag.

N str avisbransjen ovenfor sin strste utfordring. Folk vil heller lese nyhetene gratis p nett, der oppdateringer kommer fortlpende og lenking mellom nyheter og sosiale nettsamfunn spiller en sentral rolle i formidlingen. Jeg tror at papiravisenes dager ikke er talte helt enn, men de m slutte sloss mot nettavisene og heller se p hvilke muligheter de har. P samme mte som radioen og filmindustrien overlevde ved omstille seg tror jeg ogs papiravisene har en mulighet til overleve i dagens mediesamfunn.

Gratis streaming av musikk - slutten p ulovlig nedlasting av musikk?

Jeg leser p dagbladet.no om ulovlig fildeling av musikk. Tjenester som Spotify og norske Wimp fr mye mediedekning om dagen. Ulovlig fildeling har vrt musikk- og filmbransjens store hodepine i flere r. Nr brukere stort sett helt anonymt kan skaffe seg opphavsbeskyttet materiale helt gratis blir det vanskelig for musikkbransjen tjene penger, og det blir enda vanskeligere for blant annet artister tjene penger p musikken sin. P denne mten er ulovlig fildeling en ond sirkel. Nr artistene ikke tjener penger p det de gjr blir de tvunget til skaffe seg inntekt p andre mter for overleve, og dette frer til at musikken forsvinner. Det er ikke bare rike artister som det blir stjlet fra, ulovlig fildeling rammer alle somtilbyr noesom andre vil ha.

Lsningen p problemet er kanskje tjenester som Spotify og Wimp. Selv bruker jeg Spotify daglig, og synes tjenesten fungerer utmerket. Man sker p den artisen/sangen/albumet/plateselskapet man vil hre p, og hvis musikken ligger i databasen, s kan man bare trykke play og s er man i gang. Minuset er at man er avhengig av vre tilkoblet internett for bruke tjenesten, og at det ikke utvalget av musikk er litt begrenset, man finner ikke ndvendigvis all musikken man nsker. Disse programmene samarbeider med musikkbransjen, slik at de betaler en viss sum for kunne tilby brukerne sine musikken som distribueres gjennom plateselskapene.

Personlig har jeg en gratiskonto p Spotify. Her kommer problematikken som jeg nevnte over opp igjen. Hvorfor betale for noe man kan f gratis? Man m hre en reklamesnutt i ny og ne, men ikke s ofte at det er irriterende. Problemet for slike tjenester oppstr nr folk bare nsker gratisversjoner av brukerkontoene. Spotify sliter med tjene penger p sitt program fordi de fleste brukerne ikke oppgraderer til "Premiumkonto" som gir brukeren tilgang til musikk uten reklameavbrudd.

Det er positivt se at antall piratkopieringer gr ned,men s lenge programmene ikke tjener penger til nok til overleve er det kanskje ikke den beste lsningen alikevel? Et program som Spotify er enkelt bruke og man fr tilgang til musikken yeblikkelig. Ved ulovlig nedlasting m sangene lastes ned, og avhengig av bndbredde vil dette ta lengre tid enn ved streame musikken. P den andre siden fr du et eksemplar du kan legge over p Ipoden eller telefonen.

Det er fint se at denne utviklingen gr i riktig retning, men dette er avhengig av at programmene som tilbyr alternativene er gode nok og fungerer. Nr man ser hvor mye Spotify sliter med konomien kan man kanskje stille sprsml om dette er den beste lsningen. Det fungerer iallefall enn s lenge.

Et steg i riktig retning for filmindustrien?

Jeg leste p dagbladet.no at Norge blir det frste landet i verden hvor samtlige kinoer er digitaliserte. Ved digitalisere kinoene vil man f muligheten til sende 3D-filmer i alle kinoer i Norge, og man vil ogs kunne sende kinofilmer flere steder samtidig, enn det som er mulig i dag. Det er vanskelig for en liten bygdekino tjene penger filmene de fr allerede har blitt sendt i storbyene i flere uker, og harddisken som de m bruker er slitte etter intensiv bruk hos andre kinoer.

Hvordan man skal distribuere disse filmene rundt til kinoene er et problem som m lses. Jeg synes forslaget med bittorent er en god id, selv om det kreves tillit mellom brukerne som da fr tilgang til kinofilmene. Et annet problem er bndbredde, slike filmer vil kreve mye av internettkapasiteten mellom kinoene.Bittorent er for de aller fleste kjent som teknologien som blant annet "The Pirate bay" benytter seg av. Selve teknologien i seg selv er ikke ulovlig. Fildeling er ikke forbudt, det er bare forbudt dele opphavsbeskyttet materiale uten opphavsmannens samtykke.

Jeg tror at dette kan vre et steg i riktig retning for filmindustrien som sliter voldsomt med piratkopiering og ulovlig spredning og nedlastning av filmer. Ved tilby filmer som gir en helt annen opplevelse p kino vil flere igjen g p kino for f den beste filmopplevelsen. En annen fordel er at det blir billigere distribuere filmer. Digitale kopier blir ikke drligere av bli kopiert, og derfor beholdes kvaliteten uavhengig av hvor mange eksemplar som blir kopiert. Det at distribusjonskostnadene gr ned er ogs positivt, ettersom mindre filmselskaper kan f rd til vise filmene sine p kino. Litt mindre "mainstream" Hollywoodfilm og litt mer kunst-og alternativ film kan vre positivt for filmkulturen.

Det at Norge er ledende p omrdet digital kino synes jeg er veldig positivt. Norge er en liten filmnasjon og fordelene ved digitale kinoer er mange. Vi fr bare hpe at kinoprisene ikke fyker i vret av den grunn.

"Nettpresidenten" - Ett skritt tilbake?

I dag leste jeg en artikkel p dagbladet.no om "nettpresidenten" Barack Obama. Presidentvalget i 2008 var det definitive gjennombrudd for bruk av internett og sosiale medier i en valgkamp, og begge kandidatene brukte dette virkemiddelet i sine presidentkampanjer.

Det er ikke frste gang en president har brukt en mediekanal til vinne det amerikanske folks hjerter. Franklin D. Roosevelt gjorde det med sine fireside chats p radio, og Ronald Reagan gjorde det med sine fjernsynstaler. P lik linje som at fjernsynet ikke var et nytt medium nr Reagan ble president, var heller ikke weben ny nr Obama ble valgt (i r er det 20 r siden Tim Berners-Lee oppfant WWW).

Reagan blir ofte kalt "the great communicator" p bakgrunn av sine gode retoriske egenskaper. Men detvar frst og fremst da han tok ibruk fjernsynet som et audiovisuelt virkemiddel under talene sine at han ble s enormt populr. I sin frste innsettelsestale i 1981 (talen kan sees her) filmes de nasjonale monumentene i Washington D.C samtidig som Reagan snakker om de gamle presidentene som bygget landet. P denne mten fr Reagan en annerledes kontakt med sitt publikum og fremstr som mer troverdig.

P mange mter ligner Barack Obama p Ronald Reagan. Han er ogs retorisk begavet og kommuniserer med folket p en mte som f presidenter har gjort fr han. Barack Obama har skjnt at internett og sosiale medier er en ny og effektiv mte n ut til folket p. Men hvorfor velger han da ha mindre fokus p dette etter at han ble president?

Hvis han nsker forbli "nettpresidenten" m han opprettholde fokus p internett og sosiale medier, og ikke ta ett skritt tilbake.

Hvem vinner iPhonekrigen - Telenor eller Netcom?

I morgen starter Telenor selge iPhone til sine kunder. Etter ha valgt legge seg p omtrent samme prisniv som rivalen Netcom, har Netcom valgt senke prisene p sine fra i morgen. Neppe tilfeldig at de senker prisene samtidig som Telenor lanserer sitt alternativ. Sprsmlet er om markedet for iPhone snart er mettet. De som har hatt lyst p iPhone og som ikke ville bytte abonnement til Netcom har hatt muligheten til kjpe en iPhone, si opp abonnementet og kjpe seg ut av avtalen. S sprsmlet er om ikke Telenor er litt sent ute med tilby telefonen. Bde Netcom og Telenor selger telefonen med et eget abonnement tilpasset telefonen, og det er fortsatt ikke mulig kjpe telefonen uten abonnement.

Hvis man gr for det dyreste abonnementet er rsprisen p telefon og abonnementet utrolig hyt i forhold til andre telefoner p markedet, og uansett hvilket abonnement man velger blir man ndt til betale alt fra 349 til 1099 i fast mnedspris. En ting er sikkert, det koster eie en iPhone. Men den prisen er tydeligvis mange villige til betale, for s langt har iPhone hatt en eventyrlig salgssuksess her i Norge. Uoffisielle tall sier at det er solgt nrmere 50 tusen eksemplarer av iPhone 3g.

Les mer om salgstall, Netcoms nye priser og telenors salg av iPhone.

Et evig liv p internett?

Mens jeg satt p facebook og surfet i gr, ble jeg minnet p et tema som jeg har tenkt litt p. I kolonnen til venstre kommer det opp personer som man er venn med, og i gr dukket det opp en gammel venn med bilde og navn. Hvis man trykker p navnet eller bilde, kommer man inn p personens profil hvor man kan lese p veggen hans, se bilder og videoer og man kan lese kommentarer som er skrevet. Det spesielle er at denne personen mistet livet i en ulykke i fjor, men profilen hans p facebook er ikke blitt slettet. P denne mten fles det nesten at han fortsatt er blant oss, han har etterlatt seg et digitalt spor.

Det er ikke mange r siden slike sosiale nettsamfunn som facebook ikke var like utbredt som det er i dag. Flere og flere skaffer seg en konto p ulike nettsamfunn hvor man lager en personlig side som venner og bekjente kan beske for holde seg oppdatert p hva vennene deres gjr. Nr man registrerer seg som bruker p facebook sier man samtidig fra seg opphavsretten p materiale som legges ut, og p den mten er det facebook som eier rettighetene til det du publiserer, legger ut av bilder, videoer og annet materiale. Hvis en bruker dr, forbeholder facebook seg rettighetene til opprettholde siden i et visst tidsrom. Facebook m frst f beskjed om at personen er dd, fr dette trer i kraft:

"When we are notified that a user has died, we will generally, but are not obligated to, keep the user's account active under a special memorialized status for a period of time determined by us to allow other users to post and view comments. (sitatet er hentet fra http://www.facebook.com/terms.php, sist oppdatert 12 februar 2009)

Dette vil si at det er facebook som bestemmer hvor lenge kontoen til en avdd bruker vil vre tilgjengelig. Jeg diskuterte dette temaet med lreren min i rettsinformatikk, professor Olav Torund. Han mente at det folk vil legge igjen flere og flere digitale spor p nettet, og det vil bli vanskeligere fjerne spor nr personer dr, ettersom man ofte har flere kontoer p ulike nettsamfunn. Personlig setter seg pris p kunne beske siden til min avdde venn, og det vil bli rart nr jeg en dag oppdager at facebook har valgt fjerne profilen hans. I mellomtiden lever han et evig liv p internett.

(nsker du lese mer om rettighetene dine p facebook, ta en titt p dinsides artikkel om saken: http://www.dinside.no/493992/og-dette-skrev-du-under-paa" )

Min blogg

Da har jeg ogs kastet meg p bloggetrenden! P denne siden vil jeg blogge om ting som skjer, teknologi og media og alt annet som opptar og interesserer meg og kanskje ogs dere som leser bloggen min.
Les mer i arkivet Juli 2009 April 2009 Mars 2009
hits