"Nettpresidenten" - Ett skritt tilbake?

 I dag leste jeg en artikkel på dagbladet.no om "nettpresidenten" Barack Obama. Presidentvalget i 2008 var det definitive gjennombrudd for bruk av internett og sosiale medier i en valgkamp, og begge kandidatene brukte dette virkemiddelet i sine presidentkampanjer.

Det er ikke første gang en president har brukt en mediekanal til å vinne det amerikanske folks hjerter. Franklin D. Roosevelt gjorde det med sine fireside chats på radio, og Ronald Reagan gjorde det med sine fjernsynstaler. På lik linje som at fjernsynet ikke var et nytt medium når Reagan ble president, var heller ikke weben ny når Obama ble valgt (i år er det 20 år siden Tim Berners-Lee oppfant WWW).

Reagan blir ofte kalt "the great communicator" på bakgrunn av sine gode retoriske egenskaper. Men det var først og fremst da han tok i bruk fjernsynet som et audiovisuelt virkemiddel under talene sine at han ble så enormt populær. I sin første innsettelsestale i 1981 (talen kan sees her) filmes de nasjonale monumentene i Washington D.C samtidig som Reagan snakker om de gamle presidentene som bygget landet. På denne måten får Reagan en annerledes kontakt med sitt publikum og fremstår som mer troverdig.

På mange måter ligner Barack Obama på Ronald Reagan. Han er også retorisk begavet og kommuniserer med folket på en måte som få presidenter har gjort før han. Barack Obama har skjønt at internett og sosiale medier er en ny og effektiv måte å nå ut til folket på. Men hvorfor velger han da å ha mindre fokus på dette etter at han ble president?

Hvis han ønsker å forbli "nettpresidenten" må han opprettholde fokus på internett og sosiale medier, og ikke ta ett skritt tilbake.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Paal Harald

Paal Harald

21, Halden

Student Bachelor i Digitale medier Universitetet i Oslo

Kategorier

Arkiv

hits